Kennel Skumringen

Jeg som har Skumringen heter Silje Rudland og bor i Buskerud, ved foten av Norefjell sammen med mine 2 barn, Ingrid og Sigurd.

I min famile har det alltid vært hunder og mine foreldre lærte meg tidlig å sette pris på friluftsliv, jakt og fiske. Er vokst opp med Vorsteh og Engelsk Setter.
I -91 kjøpte jeg min første fuglehund en Irsk Setter tispe etter topp linjer. Ønsket var naturlig nok å få til en solid jakthund, men etter å ha jobbet i 3 år med Trixie som hun het, ga jeg opp. Dette var en dame bortimot uten jakt instinkt, så jeg solgte henne til en familie som ønsket seg en aktiv turkamerat.
Drømmen om jakthund var der fortsatt,men som småbarnsmor og student valgte jeg å være uten hund frem til -97. Etter å ha sittet på sidelinjen og fulgt med på både ES og GS i 3 år falt valget etter nøye overveielse på en GS valp etter Bualia's King og Bonnie.
Enya min eldste Gordon Setter er i dag en høyst oppegående og sprek dame på 12 år.

Etter som engasjementet for hund og jakt økte, og spesiellt ønsket om en dugandes skogshund meldte seg, ble det første kullet fra Skumringen født sent en desemberdag i -99. Far til valpene Boyers Surprise var dengang et ubeskrevet blad uten nevneverdige resultater å vise til,og jeg var den første i Norge foruten eier selv til å bruke han i avl.
I dag finnes det liten tvil om at Boyers Surprise definitivt har tilført den norske genmassen mye positivt både jaktlig og eksteriørmessig.
Fra dette kullet behold jeg en tispe, NV-03 Skumringen's Lille My. En utrolig herlig jente å jakte over på alle arenaer, og som har fått med seg det beste fra sine foreldre.

I 2001 importerte jeg en solid og kraftig GS fra Tyskland, Esp Ch Sunsetter's Mood Indigo. Han ble godkjent avls hann i NGK og fikk 3 kull. Desverre ble HD frekvensen i disse 3 kombinasjonene altfor høy og Zeus ble pensjonert fra videre avl.

Våren 2002 besøkte jeg igjen venner i Tyskland,og ble invitert med på jaktprøve.
Der så jeg Int VDH Ch Sundowner's Karro. Dette var en hund jeg likte øyeblikkelig ! 
Med Sundowner's Karroo's prestasjoner i minne, samt hans avstamming (tysk/fransk),
så jeg med en gang en kombinasjon som ville tilføre mye positivt iht jaktlige egenskaper og eksteriør. jfr fra hva Kennel Gordvall så langt hadde brukt av tysk/franske hunder.
De senere år har også andre oppdrettere i Norge fått øynene opp for de tysk/franske linjene, og i de senere år har det i norsk avl blitt brukt/importert flere hannhunder fra mye de samme linjene.

Høsten 2002 ble Skumringen's Lille My parret med Sundowners Karroo
I utgangspunktet hadde jeg kun avlsretten på ei tispe fra dette kullet siden jeg allerede hadde 3 hunder. Men Skumringen's Darby Shaw (Dina) endte opp som "skillmissebarn" drøyt 1 år gammel og jeg kjøpte henne tilbake i 2004.

De siste 3-4 årene har det skjedd mye på det personlige plan, og Dina er den hunden jeg har fått jobbet minst med. Både Lille My og Dina ble satt bort på foravtale av overnevnte årsaker. Lille My bor fortsatt borte,men Dina tok jeg hjem igjen høsten 2008 og nå ligger vi i hardtrening for høstens jaktsesong.

Mitt mål er å avle sunne friske Gordon Settere. God jaktlyst, bra eksteriør og utmerket gemytt er de viktigste stikkordene. Jeg legger mye arbeid i å finne den rette kombinasjonen av tispe og hannhund både av brukskvaliteter, utseende og stamtavle.